Hvorfor hoster vi?

Så lenge luftveiene er friske rengjør de seg selv. Et beskyttende slimlag binder til seg partikler i innåndingsluften (for eksempel støv, pollen eller bakterier) som et klebrig teppe. Flimmerhårene stikker inn i slimlaget og skyver det mot svelget. Når slimet kommer til svelget, blir det som regel svelget, og på den måten havner mikroorganismer og andre partikler i magesekken hvor de ødelegges av saltsyre og ulike enzymer.

Noen ganger kan større elementer som brødsmuler eller dråper av drikke komme seg inn i luftveiene. Da vil flimmerhårene og slimet bli overbelastet og vi må hoste: Vi tar mye luft inn i lungene, brystmusklene trekkes sammen og både luft og fremmedlegemer blir kastet ut med en hastighet på 100-150 km/t. På denne måten hjelper hosten å rense bronkiene.

Hoste kan også være et symptom på en infeksjon i luftveiene. Ved nedsatt immunforsvar vil virus og bakterier få lettere innpass i luftveiene og for å kjempe mot disse produseres mer slim. Dette slimet (kjent som bronkialsekret) er tykkere og mer klebrig enn normalt slim og finnes dypt nede i bronkiene. Kroppen er ikke i stand til å kvitte seg med dette slimet på en normal og rolig måte. Vi prøver derfor å løsne dette slimet ved å hoste. Hvis slimet ikke forsvinner ordentlig vil det bli mer og mer viskøst (tykt og klebrig). Dette kan føre til en ubehagelig og vanskelig hoste der flimmerhårene er helt dekket av viskøst slim og gjør dem uegnet til å skyve slim ut av luftveiene.